I Norge har vi vært vandt til at myndighetene kommer med kostholdsråd til befolkningen. Disse er ment for at folket skal kunne opprettholde et næringsrikt og sunt kosthold. Derfor har de offisielle rådene alltid vært at man skal ha et variert kosthold som skal dekke behovet for næring og være variert. Innholdet har gjennom mange tiår vært inkludert kjøtt, melk, fisk, grønnsaker, frukt og bær. Nasjonalt Råd for Ernæring har nå kommet med en uttalelse om at man kan ha et kosthold basert på vegetarmat og fortsatt dekke næringsbehovet. Dette forutsetter likevel at man da tar kosttilskudd for å dekke en del næringsstoff. Og rådet anbefaler derfor at man bruker dette. Når vi bare spiser vegetabilsk kost er det nødvendig med daglig tilskudd av blant annet jod og B12-vitamin. De som ikke spiser fisk, trenger også tilskudd av omega-3 og D-vitamin. Men en del av uttalelsene som har kommet fra offisielt hold de siste par årene har nå fått ledende ernæringseksperter til å reagere.
– Jeg mener det ikke er greit å anbefale et kosthold hvor det er nødvendig å ta tilskudd for å unngå å få mangeltilstander, sier professor i ernæringsfysiologi Anna Haug ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
Haug mener også at det er urovekkende lite oppmerksomhet rundt konsekvensene av å ikke drikke melk. Dette fordi melk er vår viktigste kilde til jod. Dette er spesielt viktig for kvinner som er gravide. Hele 25% av norske kvinner som skal ha barn har et for lavt inntak av jod, og for lite av dette næringsstoffet kan få store konsekvenser for barnet ettersom det påvirker utviklingen av intelligens hos barnet.
– Melk er også viktig for barn i utvikling og har en del næringsstoffer man ikke får i så mye annet. Foruten jod og kalsium inneholder det også en stor variasjon av vitaminer og mineraler. Derfor er det ikke bra å nekte barn tilgang til dette, sier Haug.
Hun er også skeptisk til den negative og tendensiøse dekningen melk har fått i media og mener den ikke gir et rett bilde. Melk har fått negative omtale i forbindelse med hjertesykdom, men det har nå kommet flere undersøkelser som tyder på at dette ikke stemmer. Professoren undrer seg også over at det er melk som får gjennomgå i diskusjoner i media mens melkefettet i ost er det få som snakker om.
Tvetydig forskning om rødt kjøtt
Det har kommet flere undersøkelser basert på forskning fra USA. Den mest profilerte rapporten ble gitt ut av Verdens Handelsorganisasjon. Men Hauge mener at det kan være stor forskjell på kjøtt produsert i USA sammenlignet med kjøtt produsert i Norge.
– Norske storfe spiser mer grovfôr enn amerikanske. Norske husdyr får heller ikke hormontilskudd eller vekststimulerende stoffer. Og i Norge er det liten forskjell på næringsinnhold i vanlig og økologisk melk og kjøtt, sier Anna Haug.
Det viser seg ellers at det som er best for kroppen vår ofte er å spise det våre forfedre har spist. Dette ettersom deres kosthold har påvirket vårt genmateriale over generasjoner og gitt oss evnen til absorbere denne maten på en god måte.
– Vi er selektert over mange generasjoner til å klare oss på lite mat og til å ha et kosthold som likner på husmannskost og som inneholder melk. For vi er også selektert til å fordøye melkesukker i voksen alder. Det viser at det vi har spist gjennom mange generasjoner kan være det beste kostholdet for oss. Det å legge om kosten radikalt kan by på utfordringer, sier Haug.
Og det i seg selv er et ganske interessant innspill i en debatt som kan bli noe tendensiøs.
Denne karen stammer fra indianerne, og forfedrene hans spiste opp til fire kilo rødt kjøtt per dag. Se hva slags diett han legger opp til:
https://www.youtube.com/watch?v=xxhQ_fflRVw